Forsvarssjefens rusm

[ Pobierz całość w formacie PDF ]

mer detaljert beskrivelse for hvert enkelt stofftype.
2.5.1.1 Sentraldempende stoffer.
Fellestrekket for denne stoffgruppen er at de nedsetter aktiviteten i sentralnervesy-
stemet (hjerne og ryggmarg), med den f�lge at man blir roligere, mindre anspent
og mer avslappet.
Ved �kende dosering f�rer de til s�vn, bevisstl�shet og eventuelt d�d.
Det mest kjente og brukte stoff i denne gruppen er alkohol. Andre er benzodiazepi-
ner og barbiturater. Dette er legemiddelvirkestoffer som har en utstrakt legal utbre-
delse og bruk i dagens samfunn (Rohypnol, Stesolid, Valium, Fenemal m.m.).
Det er imidlertid stoffer som ogs� misbrukes i russammenheng.
2.5.1.2 Inhalerbare stoffer (l�semidler og gasser).
Dette er stoffer som ogs� virker dempende p� aktiviteten i sentralnervesystemet.
De forekommer i en rekke produkter som vi omgir oss med i det daglige liv (lim,
l�semidler, maling, bensin m.m.). Ingen av dem er regulert som illegale rusmidler.
De har imidlertid rusvirkning, og kan s�ledes p�virke v�re sanser og reaksjoner.
2.5.1.3 PCP, (Phencyclidin)
PCP ble i utgangspunktet laget som et smertestillende middel men viste seg �
v�re lite egnet i denne sammenhengen. Stoffet gir tegn og symptomer som tilsva-
rer bruk av hallusinogene, sentraldempende og sentralstimulerende stoffer og
dette gj�r det naturlig � klassifisere stoffet i en egen gruppe.
2.5.1.4 Cannabis.
Stoffene i denne gruppen kommer fra planten Cannabis sativa. De tre ulike former
som cannabis normalt foreligger i, er marihuana, hasjisj og cannabisolje. I Norge
er hasjisj det mest utbredte av alle illegale rusmidler.
Rusvirkningen til cannabisstoffene skyldes den psykoaktive substansen delta-9-
tetrahydro-cannabinol som vanligvis forkortes THC. Cannabis kan i tillegg til rusef-
fekten gi b�de dempende og hallusinogene virkninger. Denne stoffgruppen inne-
holder ingen legale rusmidler.
2.5.1.5 Sentralstimulerende stoffer.
Kjennetegnet til denne stoffgruppen er at de virker stimulerende p� aktiviteten i
sentralnervesystemet. Brukeren blir mer v�ken, aktiv og utholdende.
Ved store inntak kan de f�re til rastl�shet, s�vnvansker og nedsatt matlyst, noe
som kan lede til alvorlige utmattelsestilstander.
Amfetamin og kokain er de mest kjente stoffene i denne gruppen.
Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv
52
Ecstasystoffene er plassert i denne gruppen til tross for at det vanligvis er den hal-
lusinogene effekten som er mest fremtredende. Stoffgruppen inneholder b�de
legale legemidler og illegale rusmidler.
2.5.1.6 Hallusinogene stoffer.
Denne gruppen omfatter en rekke ulike stoffer som p�virker sentralnervesystemet
p� en slik m�te at sanseopplevelsene endres. Farger, lyd og lukt oppleves anner-
ledes enn normalt, begrep om tid og rom endres og det kan utvikles vrangforestil-
linger som kan g� over i rene hallusinasjoner. Stoffer i denne gruppen er b�de
naturlige og syntetiske. De meste kjente er meskalin, spiss fleinsopp og LSD.
Ingen av stoffene i denne gruppen har noen anerkjent legal medisinsk anvendelse,
selv om ikke alle er regulert som narkotika.
2.5.1.7 Opioider
I tillegg til at disse stoffene reduserer aktiviteten i sentralnervesystemet, virker de
ogs� dempende p� smerte. Stoffgruppen har sitt utspring i opiumsvalmuen som
bl.a. inneholder de naturlige opioidene (opiatene) morfin og kodein, men omfatter
ogs� halvsyntetiske stoffer som heroin, og en rekke syntetiske stoffer som f.eks.
metadon, petidin og fentanyl. Stoffene er sterkt avhengighetsskapende og har
betydelig toleranseutvikling ledsaget av abstinenssymptomer.
Stoffgruppen inneholder b�de legale legemidler og illegale narkotiske rusmidler.
Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv
53
2.6.1
SKJEMATISK OVERSIKT
Sentraldempende stoffer
Indikasjoner Typer Inntaksm�te Effekt Overdose
Alkoholberuset Alkohol Oralt Langsomme Ekstremt d�sig
utseende Benzo- Kan r�ykes refelekser og kan miste
Sn�vlende tale diazepener Injiseres Nedsatt synsev- bevisstheten
D�sig/tr�tt Rohypnol Absorpsjon ne og koordina- Hjertefunksjonen
Blodsprengte Valium sjon synker
�yne Stesolid Nedsatt d�mme- Huden blir kald
Lav puls Mogadon kraft og konsen- og fuktig
Slappe muskler Sobril trasjon �ndedrettet lam-
Ingen spr�yte- Barbiturater Sn�vlende mes.
merker Fenemal /mumlende tale
Methohexital F�lelsmessige
Tiopental reaksjoner:
Depresjon
Selvmordstanker
Latter
Gr�t
Inhalerbare stoffer
Indikasjoner Typer Inntaksm�te Effekt Overdose
Alkoholberuset Flyktige Sniffing / P�virkning som Kan stoppe
utseende l�smidler inhalering ved alkohol �ndedrettet
Sn�vlende tale Lim Yr Illebefinnende
Blodsprengte Tynner Forvrengt tids og Oppkast
�yne Bensin rom-oppfatning
Fuktige �yne Lakk/Maling Eventuelle hallu-
Desorientert Aerosoler sinasjoner
Lukt fra inhalert H�rspray Fiendtlige
stoff Deodoranter Hodepine
H�y puls Insektmiddel Bensin gir:
Slapp musklatur Anestetiske Illebefinnende
Ingen spr�yte- gasser tretthet
merker Eter Man flyter
Kloroform Forvrengt rom
Lystgass oppfatning
Rom og farge
forandres
Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv
54
PCP [ Pobierz całość w formacie PDF ]

Odnośniki